Mer om London-kongressen om radioaktiv stråling, kontroll og sunnhet

Det primære problemet som vi står overfor i dag, er ikke kontrollen av regjeringer som mislykkes i å kontrollere prøvesprengning og stråling, men det er faktisk problemet med fortsatt å kontrollere en befolkning som kunne bli for trett til å fortsette å leve, eller kunne gjøre opprør i et hysteri som trosser enhver kontroll. L. Ron Hubbard

Bare fire måneder tidligere hadde L. Ron Hubbard allerede avholdt en første Kongress om beskyttelse mot stråling i Washington, D.C., hvor han kom med umiddelbare løsninger på virkningene av stråling på enkeltmennesker. Men dette markerte på ingen måte slutten på hans leting etter løsninger for verdensomspennende problemer.

Året var 1957, Året var 1957. USA og kommunistiske propagandister i Sovjetunionen skrøt av atomvåpenlagre med nok megatonn til å utslette alt levende på hele den nordlige halvkulen (pluss eller minus et par hardføre arter av insekter og busker). Og nøkkelordet var propaganda.

For jo mer inngående Ron undersøkte det, jo mer bekreftet han:

«Vi snakker bare om én ting når vi snakker om stråling, og det er restimulering. Egentlig snakker vi ikke om noe annet enn en mental reaksjon.»

Dette betydde ikke at en atombombe som ble sluppet over en by, ikke ville være ødeleggende. Men det som hadde blitt stadig mer klart, var at et ubegrenset våpen som intet forsvar kunne stå imot, representerte en helt annen type trussel. Bare frykten for bruken av det og mysteriet som omgav virkningene av det, var ikke bare i stand til å forårsake sykdom ved å restimulere individer – men kunne til og med forårsake massehysteri. Og der lå det virkelige problemet ... som var enormt.

Dette var også emnet for Rons strålingsforskning fra januar til mars, som nå beveget seg fremover i et enda mer presserende tempo og omfattet hans personlige supervising av to Avanserte kliniske kurs, som bestod av ikke mindre enn 83 foredrag med instruksjon for auditører.

Og resultatene av denne forskningen er hva han tok i bruk da denne kongressen ble innledet 12. april 1957. Enda en gang var stedet fullstendig passende – Royal Empire Society Hall i London.Og verken Scientologi eller verden som helhet skulle noensinne bli den samme.

Det hele begynte med Rons kunngjøring av en ny teknisk milepæl: Kontroll, Kommunikasjon og Havingness, eller CCH (engelsk: Control, Communication and Havingness). Som han først fortalte dette publikumet, var det en trio på høyde med ARC hva viktighet angikk, og med like bred anvendelighet:

«Fabelaktig. Hvor enkelt man kan løse Menneskets problemer med disse tre, kan ikke overdrives, selv ikke av meg. Og det er litt av en uttalelse.»

Faktisk var anvendelsen av det så banebrytende at Ron i sin neste uttalelse til og med omdefinerte hva en scientolog er.

Når det gjelder hva CCH-ene betydde for Scientologis fremtid – de står ikke bare som den sentrale teknologien til å nå enhver case og gjøre det mulig å komme hele veien opp Broen, men det å undervise i leveringen av dem skulle i sin tur kreve at det ble utviklet en helt ny type auditørtreningsdrill, som i dag benyttes i praktisk talt all auditering.

Så var det også alt det som disse faktorene Kontroll, Kommunikasjon og Havingness betydde for å redde planeten, det hele fremlagt i Rons definitive trilogi av strålingsforedrag – en serie i en serie – som utgjorde et sammendrag av gjennombruddene hans, ansett som så viktige at parlamentsmedlemmer straks bad om avskrifter. Det dokumentet dette resulterte i, dannet kjernen i boken Alt om radioaktiv stråling.

Som den endelige oppsummeringen av hva denne kongressen inneholder med hensyn til fullstendig global redning, er dette intet mindre enn en teknologi for å stoppe Menneskets grusomhet mot Mennesket og bringe jorden en bedre sivilisasjon.