Mer om Frihetskongressen

Vi skal ha en Kongress nesten med en gang.

Vi kaller den Frihetskongressen, fordi den starter 4. juli 1957, og fordi det hele handler om frihet fra menneskelig forvirring. L. Ron Hubbard

Slik lød Rons bekjentgjørelse i juninummeret av Ability. Og datoen kunne ikke ha vært mer passende. For det som var i ferd med å slippes løs, var en frihet som USAs grunnlovsfedre – som underskrev Uavhengighetserklæringen i 1776 – ikke kunne ha forestilt seg.

Hva angår viktigheten – «nesten med en gang» – hadde Ron i løpet av de seks siste månedene allerede levert to kongresser og to avanserte kliniske kurs. Dessuten var han også nettopp kommet tilbake fra London, hvor han hadde lagt siste hånd på sin nyeste bok, Alt om radioaktiv stråling.Men til tross for overskriftene denne boken skapte på verdensplan med hensyn til nasjonal overlevelse her og nå, hadde hans forskning på stråling faktisk avfødt en langt større teknisk oppdagelse hva angår evig frelse: Kontroll, Kommunikasjon og Havingness (CCH).

Deres betydning som prosesser kan ikke overdrives. Med dem åpnet det seg en avgjørende inngangsport til å få enhver case til å bevege seg oppover, og det hele kom fra erkjennelsen av hvor langt det moderne mennesket hadde sunket.

«Hvis vi før trodde at en person var 10 prosent thetan og 90 prosent kropp, snakket vi sannsynligvis om de menneskene som hadde havnet i Scientologi. Vi snakket ikke om allmennheten.

Det er ikke 10 prosent / 90 prosent. Det ville være noe i likhet med en hundredel eller en tusendel av en prosent thetan, og resten kropp og kretser. Det er akkurat nok vesen til stede til å fylle maskineriet med energi.»

Og der lå problemet. For, som LRH videre beskrev det, med så lite thetan til stede i preclearen var det i høy grad opp til auditøren hvor effektive CCH-ene ville være:

«Det er ganske avhengig av at du er i stand til å få dem til å samarbeide med den riktige tingen å gjøre, fra et høyt nok tonenivå til at de ikke kan motstå det med kretser.»

Så ja, i tillegg til auditeringsferdighet var disse prosessene i ikke så liten grad avhengig av auditørens tonenivå, av hans egen casetilstand.På den ene siden var ikke dette noe nytt problem, og treningen av auditører hadde i lang tid innbefattet prosessing av deres egne caser med de siste nye teknikkene. I tidligere år ble auditører noen ganger restimulert av engrammene til preclearene sine. Men nå, med CCH – prosesser så kraftige at de kunne knekke enhver case – nådde denne auditørrestimuleringen et helt nytt nivå. Dessuten oppdaget Ron at restimulering av auditører faktisk forhindret dem fra å oppnå resultater på preclearene sine. Faktisk krevde leveringen av CCH at auditørens case var på et meget høyt nivå – nemlig Tone 40 – en Clear!

Dette var dilemmaet: Hvordan prosesse nok auditører til Clear, så denne teknologien kunne gjøres bredt tilgjengelig? Som LRH snart oppdaget, kunne det ikke la seg gjøre:

«Du ville være nødt til å starte med en eller to eller tre. Og nå og da har auditører foreslått for meg at jeg kan auditere noen opp til Clear, og så får jeg denne personen til å auditere to personer, og så auditerer hver av disse to, og så ville vi ha det klappet og klart. Vel, det er alt sammen fint nok, det er ingenting galt med det bortsett fra at det ikke vil fungere; det ville ikke fungere. På det tidspunktet hvor du kommer ut til det fjerde leddet, ville du ha mistet noe et eller annet sted.»

Likevel løste Ron dette problemet. Og løsningen var et gjennombrudd som skulle få Scientologi på en helt ny kurs og revitalisere auditørtreningen for alltid: Høyere Instruksjon-treningsdriller (TR-er):

«Det er tretten nivåer av ferdigheter, hvert av dem mer avansert enn det forrige, som ender opp med en auditør som handler som en Clear.

Når disse treningsnivåene leveres grundig, fremstiller de en syntetisk Clear uten å gjøre personen uimottakelig for å bli auditert hele veien til Clear.»

Dette var hva Ron brakte til Frihetskongressen.Og selv om Shoreham Hotel hadde vært skueplass for mange Scientologi-kongresser, var det ingenting som kunne måle seg med denne – ikke da Ron inntok scenen og demonstrerte Tone 40, intensjon uten forbehold.På det tidspunktet var dette noe som heller ingen scientologer hadde sett!

For selv om Ron siden 1950 hadde arbeidet med å videreutvikle prosedyrer slik at hver auditør kunne oppnå de samme resultatene i sin auditering, hadde han her nådd en milepæl i oppnåelsen av dette målet.

Så selv om amerikanerne har feiret 4. juli i et par hundre år, vil datoen nå bli feiret for alltid av en helt annen grunn. Det var den dagen Ron fremskaffet midlene til å gjøre alle vesener på jorden frie.