Mer om Det 5. amerikanske ACC-et

Din første oppgave er å finne preclearens sinn. Hvis du ønsker å gjøre postulatene hans effektive for ham, må du sannelig heller få ham i en tilstand hvor han befinner seg i det universet hvor postulatene hans er effektive. L. Ron Hubbard

Med den vellykkede ferdiggjørelsen av de første fire avanserte kliniske kursene strømmet gevinster inn fra feltet i en stadig økende mengde. En delvis døv preclear gjenvant hørselen etter bare noen få auditeringskommandoer. En kvinne som ikke kunne gå på grunn av en alvorlig skadet fot, hvor en lege hadde forutsagt seks ukers rekonvalesens, oppsøkte i stedet en auditør, og to dager senere spaserte hun av sted for å få en ny frisyre. Så var det den kvinnelige butikksjefen som ikke klarte å jobbe på grunn av migrene, kuldegysninger, feber og en rekke andre lidelser, og som var klar til å stenge butikken da det kom en kunde. Førti minutter senere hadde hun åpnet igjen og var i gang med forretninger på telefonen – tilfeldigvis var kunden hennes en ACC-auditør.

Så da L. Ron Hubbard 29. mars 1954 ankom til 616 North 3rd Street, Phoenix, for å dra i gang Det 5. amerikanske avanserte kliniske kurset, ventet en utvalgt gruppe auditører forventningsfullt. Forventningene deres skulle snart bli fullt ut innfridd. Selv om hvert tidligere ACC hadde brakt nye milepæler av fremskritt – eksteriorisering, livingness, beingness – var det som nå var i ferd med å skje, minst like betydningsfullt. I særdeleshet emnet Universer.

Og mens Hubbards-definisjonen på et univers som «et helt system av skapte ting» var svært relevant, hadde han nå krysset terskelen til et nytt gjennombrudd, ved å utvikle og systematisere auditeringsteknikker som rettet seg mot preclearens evne til å observere alle tre universer direkte – sitt eget, de andres og det fysiske universet. Som han uttrykte det:

«En vedvarende fiksering på og avhengighet av bare ett univers, mens de andre to universene ignoreres, fører til mørke, til fortvilelse, til intethet. Det er ingenting galt med det fysiske universet. Man bør ikke holde opp med å observere det fysiske universet, men man bør så sannelig ikke konsentrere seg om det for at man skal kunne ’samtykke’ i det og dets lover alene. Han har sine egne lover. Det er bedre, langt bedre for personen å konsentrere seg om sitt eget univers enn å konsentrere seg om mest-universet. Men dette er i seg selv ikke det endelige svaret. Det oppnås en balanse i de tre universene og visshet om disse universene.»

Som auditørene på Det 5. ACC-et snart oppdaget, var det et betydningsfullt gjennombrudd i deres evne til å knekke caser som L. Ron Hubbard formidlet til dem. For som han avslørte, er skaperen av et univers ’guden’ i det universet, og en som trer inn i en annens univers, er gjenstand for postulatene og lovene i det. Og det er nøyaktig hvor flesteparten av preclearene deres var å finne – i andres universer.

Derfor instruerte Hubbard auditører i et arsenal av teknikker som preclearer ikke bare kunne gjenvinne herredømmet i sitt eget univers med, men også oppnå den omfattende forståelsen og den omfattende bevisstheten som kommer fra visshet med hensyn til alle tre universene:

• Avansert kurs-prosedyre – et sett prosesser skreddersydd for å oppnå et primært mål i auditering – å få preclearen til å ombestemme seg
• Standard Operasjonsprosedyre 8-D (SOP 8-D) – inkluderer en teknikk for å skille sammenvevde og sammenslyngede universer fra hverandre
• Synspunkt-straightwire og Være-, Gjøre-, Ha-straightwire – prosesser for å sette en preclear i stand til å tolerere et hvilket som helst synspunkt i ethvert univers

Uansett hvor avanserte disse prosedyrene var, understreket L. Ron Hubbard grunnprinsippene som kreves for å sikre at de er effektive, med foredrag som beskrev:

• Grunnleggende definisjoner av Scientologi – komplette beskrivelser av tid, rom, engrammer, faksimiler og statikken
• Auditørnærvær – en auditørs beingness og hvordan man tilegner seg den
• Selvanalyse – et helt foredrag, «Utvikling og bruk av Selvanalyse», om hvordan man auditerer prosessene i boken samt om den nest siste listens rolle i å løsne på en vedvarende urokkelig nål
• Det kritiske punktet for en case – hvordan man forsikrer seg om at auditørens kommandoer har mer vekt enn kommandoene i pc-ens engrammer
• Rom – når man auditerer en vanskelig case som nekter å bli bra, er pc-ens rom nødt til å løses før man kan ta for seg postulatene hans

Med de spektakulære resultatene fra disse tekniske fremskrittene ble ekspansjon – for å gi dem videre til andre – en hovedprioritet. På tross av sitt strenge foredragsprogram og det rasende tempoet i forskningen, sørget Hubbard for disseminering på høygir med bøker som ble distribuert i tusenvis, feltaktiviteter som sprang frem fra Auckland til Boston, samt omtale på folkemunne som økte fra dag til dag med de utallige historiene om liv som endret seg til det bedre.

Og mens dette foregikk på organisasjonsfronten, henvendte han seg også direkte til det brede publikum. For til tross for det intensive programmet, og mellom foredragene, var det i løpet av Det 5. ACC-et at Hubbard holdt en serie med 15 minutters radioinnslag om grunnelementene i Scientologi. Eksempelvis ble hans vedvarende klassiker «Er det mulig å være lykkelig?» opprinnelig sendt som ett av foredragene i denne minneverdige serien. I dag finner vi det som det første kapittelet i Scientologi: Et nytt syn på livet – et vitnesbyrd om de varige effektene av L. Ron Hubbards tekniske nyvinninger når det gjelder å stake ut den fremtidige kursen for disseminering.